Marinejeger – Den levende torpedo

Marinejegeren kan nesten ikke røre seg, men han kan kjenne hvordan vannet stiger oppover langs kroppen. – Forbered tårnet for dykking!

Idet ordren kommer fra høyttaleren, pakker utkikken sammen sakene som ikke skal bli våte. Så forlater vi vintersolen, klatrer ned gjennom tårnluken og videre nedover leideren i den trange sjakten mellom øvre og nedre luke. Til slutt står vi på dørken i ubåtens mage fem meter lenger nede. Når dykkeordren kommer, er det alltid full aktivitet nede i KNM ”Uredd”.

Skipssjefen tar et siste sveip med periskopet før ballasttankene fylles med vann. Så synker vi stille og umerkelig ned i dypet.

Maskinsjefen, Leif Ivar Wahlund, lyser med lommelykt opp i sjakten ved forre dekksluke for å sjekke at vi ikke tar inn vann. Det renner og drypper nok til å fylle en vannbøtte, men det er bare noe ”gammelt vann” som har samlet seg ved flensen rundt den nedre luka. Ikke noe å bry seg om.

– Forre luke tett, rapporterer han over sambandet, og ubåten fortsetter dykket.

De åtte marinejegeraspirantene som sitter sammenstuet rundt bordet i messa enser ikke all støyen rundt seg. Det er viktigere å gomle i seg noen brødskiver før de legger hodet på bordplaten for å få seg litt tiltrengt søvn. De er fem uker inne i dykkerperioden som avslutter kurset.

Tidligere har de fått kjenne julingen fra trykkbølgen til en halv kilo sprengstoff på nært hold. Senere i uka skal de bli kastet i vannet kun iført uniformen før de må svømme i land og klare seg på egen hånd i flere døgn med det de måtte finne av mat og vann på vinterstid.

Nær drukning

I natt går operasjonen ut på at de skal svømme under vann fra ubåten inn til kaia på Haakonsvern, for å drive oppklaring før de skal ta seg usett ut igjen. Totalt halvannen kilometer svømming og 90 minutter under vann i bekmørke.

Les hele artikkelen på Side 3 her.

Related posts

Leave a Comment